I en tid der grunnkreftene i verden vakler, er vi kalt til å stå oppreist og fast på Ordets grunn. Da Jesus fremhevet Peter og talte om den betydningen tjenesten hans skulle ha i verden, sa han: «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den» (Matt 16, 18). Verden roper etter noe stabilt som holder gjennom kriser, sykdommer, oppløste relasjoner, kjønnsforvirring og alt annet som undertrykker menneskene og setter dem ut av spill. Som Jesu kropp er vi det faste fjellet som står gjennom alt. Kristi kirke er verdens eneste håp. Om ikke vi lykkes med oppdraget Jesus har gitt oss, går verden under. Erkjennelsen av hvem vi er i Kristus kan aldri løftes høyt nok.
Og så har disse ordene fra den gamle salmen av Melchior Falk Gjertsen, «Reis deg Guds menighet!», brent seg fast i sinnet mitt. Det er på tide at vi som Guds menighet i dette landet reiser oss sammen. Det er på tide at vi hever stemmen i det offentlige rom. Det vi har fått fra Herren, og forkynner uke etter uke, er ikke bare for de, relativt sett, små gruppene som samles i menighetslokalene. Ordene som har kommet fra Jesu egen munn er for hele nasjonen. Guds vilje er alltid den beste, for alle mennesker, til alle tider og overalt i verden. Derfor må vi ikke være beskjedne, men aktivt arbeide for at samfunnet skal preges mer og mer av verdiene som er nedfelt i Bibelen.
Mange har i lang tid stått opp for Herren og løftet fram hans Ord på en tydelig måte i det offentlige rom. Noen har også måttet bære store omkostninger på grunn av dette. Men det har ofte vært enkeltpersoner eller smågrupper som har markert seg på hver sin kant. Jeg har en brann i hjertet om at Guds folk skal reise seg samlet og heve røsten, ikke som noen bøller og bråkmakere, men som et folk som positivt løfter fram Guds gode vilje slik det er åpenbart i Bibelen. Jeg drømmer om et oppreist folk som er fylt av tro på Jesus og hans Ord, og som med stor frimodighet vil tale dette ut i alle sammenhenger.
Vi må alltid huske at vår Gud er en ordets Gud. Han har talt høyt gjennom hele historien. Det er ikke for ingenting at vi har en voluminøs Bibel. Ord har alltid vært viktig for Gud. Gjennom Ordets forkynnelse blir mennesker frelst. Gud har til og med latt én av titlene som brukes om hans sønn være Ordet. Derfor kan vi aldri løfte betydningen av Ordet høyt nok. Når Jesus er den viktigste i livene våre, vil ordene sitte løst.
Av og til sies det at vi har to ører og én munn, og at vi derfor skal lytte mer enn vi snakker. Det har også blitt populært å stadig nevne ordene som tillegges Frans av Assisi: «Forkynn evangeliet – bruk ord om nødvendig». Vi kommer saktens i situasjoner der det er riktig å være stille, og lytte til det våre medmennesker har å si. Men når det er snakk om Ordet som brenner på innsiden, skal vi ikke være stille eller forsakte. Så lenge vi vet at Ordet vi har mottatt er redningen for verden, må vi tale det ut, hele tiden og overalt hvor vi kommer, slik Paulus skrev: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!» (2 Tim 4, 2). Når Ordet fra Guds munn, Jesus Kristus er levende i oss, blir vi alle pratmakere, slik Paulus ble kalt av filosofene og avgudsdyrkerne på Areopagos (Apg 17, 18).
Vi må ha tro for at endringer kan finne sted i samfunnet. Jeg merker hvor lett det er å bli passiv og tenke at både abortloven, ekteskapsloven og andre lover som er vedtatt i samfunnet, har kommet for å bli. Det er lett å tro at dette er det umulig å endre. Den store folkeopinionen og det politiske flertallet fremstår som et massivt og ubevegelig fjell. Da må vi huske at vi har å gjøre med en Gud som er større enn alt i denne verden og som alt er mulig for. Men Jesus som sa at alt er mulig for Gud, sa også at alt er mulig for den som tror. Derfor må vi være med å inspirere Guds folk til å tro at det nytter å engasjere seg, og at det er mulig å skape endringer.
Vi har fått både Ordets og bønnens kraft. Nasjoner kan endres gjennom Guds folks bønner. Jakob minner oss om dette i sitt brev, da han skrev: «Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden. Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde» (Jak 5, 17-18). Når Jakob skriver i samme sammenheng at «Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye», tenk da hvilke bønnesvar som kan forløses når Guds folk står sammen.
Skal vi som pastorer og forkynnere bli politikere. Aldeles ikke! Men alle lover som samfunnet ledes ut fra, dreier seg ikke bare om politikk. Når det vedtas lover i et land som tydelig bryter med Guds Ord, er det viktig at Jesu kirke lar sin stemme bli hørt. Omvendelsesbudskapet som vi løfter fram på det personlige plan må også lyde for nasjonen som helhet. I den store domslignelsen som Jesus fortalte i Matt 25, er det folkeslagene som er i fokus og som skilles fra hverandre.
Alle mennesker skal én dag møte Gud. Alle har et selvstendig ansvar for sitt eget liv, uansett posisjon eller embete. Derfor kan ingen politiker unnskylde seg med å si at han bare var underlagt et parti eller et system som medførte at han måtte stemme slik han gjorde. Ingen lege kan si at han utførte aborter fordi landets lover ikke ga ham noe annet valg. Ingen prest eller pastor kan skjule seg bak et kirkesamfunns forskrifter. Alle må forholde seg til Gud og hans Ord.
Som en liten inspirasjon tillater jeg meg å legge ved en liten videosnutt om enhetens betydning, som jeg spilte inn i forbindelse med en tale jeg holdt våren 2021. Den varer i tre minutter og førtifem sekunder. Dersom noen har interesse, kan videoen ses via følgende link: https://www.youtube.com/watch?v=iZFcDqyGaWE
31. august ønsker vi å samle kristne fra ulike sammenhenger for å proklamere Guds gode vilje for nasjonen med stor frimodighet. Men jeg drømmer om noe som går langt utover kun én ettermiddag der vi fokuserer på viktige verdier. Meningen er ikke bare å markere hva vi står for. Hovedhensikten er at samlingen skal forløse noe nytt i Guds folk, som fører til et engasjement i det daglige.
Hilsen fra Geir Stomnås
Pastor i Filadelfia Vennesla