Avisartikler fra gamle dager Avisartikler fra gamle dager

Betel - 1940-årene
Bildet viser det første lokalet til Filadelfia Vennesla. Bygget lå i sydenden av Moseidmoen, men ble revet på begynnelsen av '80-tallet.

Slik begynte det

- Av Kristian Sundsdal

Den gamle frasen om at ”Gud ikke er avhengig av mennesker”, er i alle fall bare en halv sannhet. Han er absolutt avhengig av mennesker, men ikke av spesielt rike, mektige, kloke osv. Han er avhengig av de villige. Her begynte han med en litt gråsprengt mann som jeg vil minnes satt oftest til venstre for meg i det gamle Filadelfialokalet i Kristiansand S. under vekkelsesmøtene. Han oppsøkte meg og fortalte at han eide et forsamlingslokale på Moseidmoen i Vennesla. Dette skulle han selge, og det var blitt så klart for ham at jeg skulle kjøpe det og begynne møtevirksomhet der. Til å begynne med syntes det umulig å skaffe det forholdsvis lille beløp (jeg tror det var kr. 7 500,-), men vi må minnes at det var i de ”harde 30-årene”. Hjelpen kom gjennom eiendomsmegler Stray senior. Han fikk en baptist (byggmester Frigstad) og en indremisjonskvinne (jeg vet ikke hvem hun var, men velsignet være hennes minne!) til å satse halvparten hver. En kristelig organisasjon ville ha betalt Ellingsen mer, men han var bestemt på at jeg skulle overta det.

Så startet møtene opp, og tilslutningen var god allerede fra starten av. En søndagsskole ble startet av br. Grindland, som gjorde uegennyttig arbeid for barna både der og i byen. I Kristiansand utviklet arbeidet seg så sterkt at vi kalte en ung evangelist, Øystein Woxeng, til å bli med i virksomheten. Han ble så sterkt engasjert i arbeidet på Moseidmoen at han flyttet opp, og det ble da til at han stod for arbeidet der oppe, og så kom vi fra Kristiansand og hjalp til, og ellers hadde vi et godt samarbeid.

Når jeg nå ser tilbake på utviklingen på Moseidmoen, slår det meg hvor hurtig det gikk. Det er neste ”eventyrlig” å tenke på at i løpet av ca. 2 år ble det en egen menighet med egen forstander, og lokalet overtok de en tid etter krigsutbruddet for den samme sum som jeg hadde betalt, pluss de små påkostninger vi hadde måttet gjøre. Nå må vi ikke glemme at meget av årsaken til den gunstige utvikling lå i at de fleste av ”De frie venner” som tidligere hadde hatt lokalet sluttet helhjertet opp om arbeidet. Hjalmar Svendsen, denne edle, fine bror, fikk stå som eldste i menigheten like til han døde i fjor. Vi har den glede ennå å ha hans hustru med i møtene. Flere navn kunne nevnes, men jeg står i fare for å gemme andre. Ellingsen, som ”foret” lokalet så billig, fikk flere av sin familie frelst under vekkelsen. (Jeg tror det var 7).

Da jeg etter mange års fravær kom tilbake til Vennesla i fjor høst for noen få møter, skulle jeg spise middag hos noen venner den første dagen. Hvem andre var det enn Ellingsens datter og mann Omar Pedersen? De ble med den gang og lever aktivt med i forsamlingslivet i dag.

I august 1940 ble begge mine brødre arrestert av Gestapo og jeg måtte i hast dra hjem for å ivareta tingene der. Dermed endte mitt virke på Vennesla, men trofaste venner og kjære, dyktige brødre første arbeidet videre, og det må andre fortelle.

Forstander Kristian Sundsdal
Gammelt avisfoto av Kristian Sundsdal

Det var Guds vilje

- Av Reidar Holberg

Tidlig på vinteren, år 1941 – i hine hårde dager da landet lå i mørke, med tyske okkupasjonssoldater i hver by og bygd, ble en ny pinsemenighet født på Moseidmoen i Vennesla.     

Vekkelsesarbeidet hadde pågått i lengre tid ved den unge og begavede sangevangelisten Øistein Rostad Woxeng, som gikk helhjertet inn i den gjerning som Gud hadde lagt ferdig for ham.

Hans enkle vitnesbyrd og friske sang samlet både barn, unge og gamle til møtene. Vekkelsen brøt ut. Unge og eldre overga seg til Gud og ble døpt i vann og Ånd. En herlig pinsevekkelse fikk man oppleve.

Så kom 5. Januar 1941. Dagen da pinsemenigheten, Filadelfia, Vennesla, ble stiftet og med Woxeng som forstander.

Menighetene holdt til i et lite lokale som før bar navnet Betel. Det var noen få brødre fra ”De frie venner” som hadde bygget dette gudshuset. Tidligere hadde det vært et danselokale som stod på Mosby og som er nabobygd til Vennesla. Et beundringsverdig arbeid av disse få brødrene, som fikk revet huset og bygget det opp igjen på Moseidmoen.

Da virksomheten blant de få brødrene stilnet av ble lokalet overtatt av en av dem, Adolf Ellingsen, som bodde i en liten leilighet i annen etasje. Etter en tid ble lokalet så overtatt av forstander Kristian Sundsdal, og det var han som siden overlot det til den nye pinsemenigheten på stedet.

Vekkelsen fortsatte, og sjeler ble frelst. Det var fulle hus kveld etter kveld. Musikkor og andre sanggrupper ble etablert. En Guds Ånds vekkelsesvind blåste gjennom bygda.

Woxeng sluttet som forstander og etter han kom Fredrik Riis fra Kviteseid. Guds ild fortsatte å brenne. På lokalet, i hjemmene bortover og på arbeidsplassene. Overalt snakket folk om de gode møtene på Filadelfia.

Det endte med at lokalet ble for trangt. Riis, som den gode organisator, kontaktet de nødvendige instanser.

Bønn og påkallelse var en sedvane i den tid, og Gud svarte. Et tilbygg reistes og gav plass til flere møtesøkende. Så gikk det dager og år. Krigen tok slutt, og freden kom til landet. Ingar Fjellstad ble kalt til forstander etter at Riis hadde sagt opp og flyttet tilbake til sitt hjemsted.

Fjellstad la ned et rikt arbeid i menigheten med sin vekkende og dype forkynnelse. Stadig var det nye som overga seg til Gud og ble døpt og lagt til menigheten.

Mye kunne skrives fra den tid da han sto som forstander, men plassen tillater det ikke. Vi vil imidlertid få takke Fjellstad for det arbeidet han har lagt ned, ikke bare i menigheten, men i hele bygda for øvrig.

Da helsen begynte å brytes ned, måtte han slutte som forstander. Som evangelist har han gjennom årene besøkt menigheten ofte og vært til stor velsignelse. Helsemessig er han ikke sterk, men i Guds ords forkynnelse er han en kjempe. Vi vil huske ham og hans familie i bønn.

Andre som må nevnes som har vært hyrder for menigheten fram til i dag er: Arthur Redse, Thoralf Gilbrant, Surland-Hansen, Trygve Lie, Henry Brattli og sist Fred Lykkås.

En stor epoke i menighetens historie begynte dagen kunne flytte in i et aldeles nytt lokale i 1963.

Vennesla kommune gav menigheten gratis tomt, samt fri tilkobling av vann og kloakk, ikke på et avsidesliggende sted, men så og si i sentrum. Vi gir de styrende i Vennesla igjen vår honnør og håper andre kommuner måtte ta dette til etterfølgelse. Det meste av arbeidet på det nye lokalet ble utført på dugnad. Søstre og brødre gjorde i den tid en innsats som ble omtalt i vide kretser.

Til ingen forringelse av deres innsats vil jeg tillate meg særskilt å nevne det ansvar forstander Trygve Lie påtok seg. Han la ned et prisverdig arbeid, og hans faglige dyktighet som snekker gjorde sitt til at arbeidet innvendig gikk raskt unna. I korte trekk - han var med å la toppstenen til et bygg som menigheten og hele bygda kan være stolt av.

Menigheten har vært uten forstander ca. halvannet år etter at Fred Lykkås sluttet. Men nå har vi den glede å meddele at en av pinsemenighetens veteraner, Kristian Sundsdal, har sagt seg villig til å overta som ny forstander.

Rart er det å tenke seg at etter at han for over tredve år siden overdrog gamle Betel til en nystartet Pinsemenighet, kommer han igjen for å overta som forstander for den samme menighet i et deilig nytt lokale.

Forstanderboligen er av noe nyere dato.

Må så Gud styrke det nye forstanderparet i deres gjerning. Vi vil tro at Herren gir oss en rik tid i fremtiden.